Utviklingsrunde uten utviklingsministeren

”Regjeringen gir full støtte til ambisjonene i FNs tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom innen 2015”, står det i Soria Moria-erklæringen. Men på tross av at FN mener mer rettferdig verdenshandel er en forutsetning for å oppnå disse målene, har utviklingsminister Erik Solheim så langt holdt seg langt unna Utviklingsrunden i WTO.
 
WTOs ministermøte i Hong Kong før jul i fjor endte i skuffelse for den brede koalisjonen av utviklingsland som stilte krav om bedre markedsadgang til de rike markedene i Vesten. Det ble ingen ny handelsavtale i Hong Kong. Derimot ble medlemslandene enige om en ny tidsplan for videre forhandlinger. Den 30. april løp den første fristen ut, uten at man var kommet noe nærmere en avtale.
 
De pågående forhandlingene har fått navnet Utviklingsrunden fordi den har som mål å jevne ut skjevhetene i det internasjonale handelsregelverket slik at utviklingsland får ta større del i verdenshandelen og den velstandsveksten som handel fører med seg.
 
Landbruk står helt sentralt i forhandlingene. På grunn av at vestlige landbruksprodukter støttes opp med subsidier og beskyttes av tollmurer, er millioner av småbønder i den tredje verden drevet fra gård og grunn, og de som er igjen sliter med å tjene til livets opphold. På hjemmemarkedet, møter disse bøndene konkurranse fra vestlige varer som selges til langt under produksjonspris, og på de rike landenes markeder møter de høye tollmurer som må passeres før de får konkurrere med høyt subsidierte lokalproduserte varer.
 
Innen 30. april skulle nye forslag til løsning på landbruksforhandlingene ha vært klare, men de er blitt blokkert av sterke krefter i USA, EU og G10-gruppen der blant andre Norge inngår, som står steilt imot de fattige landenes ønske om subsidiekutt og markedsadgang. Samtidig presser de rike landene aggressivt på for friere handel med produkter og tjenester som produseres i Vesten. Utviklingsrunden er blitt redusert til et spill der rettferdighet må vike for egeninteressen. I mellomtiden lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker for under 1 dollar om dagen.
 
Som selverklært solidaritetsstormakt, må Norge nå ta ansvar for å få fortgang i WTO-forhandlingene igjen, med sikte på å få til en avtale på de fattige lands premisser. Da er det avgjørende at utvikling igjen kommer øverst på agendaen. En start kan være at utviklingsministeren begynner å interessere seg for Utviklingsrunden.

3 kommentarer

Erlend

22.05.2006 kl.07:32

Hvorfor lar AP og SV Bondepartiet overkjøre utviklingspolitiken med bondeproteksjonisme?Hm, solidaritet er det ivertfall lite av...

Fabelfisk

28.05.2006 kl.17:39

Med fare for å virke noe paranoid, tror jeg bøndenes makt i Norge er langt større enn hva størsteparten av befolkningen tror. Alle som noen gang har sett Bondelagets kalender hvor alle tilskudd, frister og ordninger er plottet inn, kan kanskje ane en liten flik av tegninga.. Her er det tilskudd til overvektige kyr som går over 1439 meter over havet med brune flekker, tilskudd til sauehold i ulendt mark med hundekjeks, tilbakebetaling av utlegg for treningsopphold i indre Vestfold for geiter med store horn og sånn fortsetter det. Nesten hver dag. Jo mer innfløkte ordninger, jo vanskeligere å etterprøve og evaluere. Jo mer subsidier. Og jo mindre import av matvarer av høy kvalitet til lav pris fra land som kunne økt levestandard og frihet betraktelig dersom de slapp til på verdensmarkedet. Hvor er motstanderne av fattigdom? Hvor er politikerne? Hvor er vanlige folks indignasjon over at _deres_ penger betaler ineffektive bønder for dyre matvarer? Men så lenge hverken E.coli, sauelort eller meierimonopolmakt kan rokke ved den nærmest fanatiske troen på begrepet "godt norsk" kan man kanskje ikke forvente så alt for mye.. Det er så mye lettere å bekymre seg for gjengrodd beitemark enn for alle verdens fattige.

Fabelfisk

28.05.2006 kl.17:40

Og jeg har ikke engang _nevnt_ tollmurene..

Skriv en ny kommentar

hits