Grunnlovsdag og ytringsfrihet
I dag gjorde jeg noe jeg ikke trodde var nødvendig i Norge i 2008: jeg demonstrerte for ytringsfriheten. Sammen med AUF, SU, RU og Arena X deltok Unge Venstre i en demonstrasjon foran Oslo Rådhus for å forsvare retten til å bære utenlandske flagg på 17. mai: Flaggfrihet er ytringsfrihet.
Det var ikke så mange som kom, og det ble også gjort til et poeng av de tilstedeværende medier. Det er nesten ingen som vil gå med utenlandske flagg i 17. mai-toget. Greit nok, men for min egen del, er det fullstendig irrelevant. Så lenge det finnes én person som ønsker å holde et annet flagg enn det norske (eller samiske, eller FN-flagget) i hånden i barnetoget på 17. mai, skal jeg forsvare vedkommendes rett til å gjøre det.
Når Oslos 17. mai-komité tar til orde for at utenlandske flagg ikke er velkommen som en del av 17. mai-toget i hovedstaden, er det nødvendig at noen tar bladet fra munnen og forsvarer Grunnlovens verdier. Her er appellen jeg holdt i anledning demonstrasjonen:
"17. mai er en flott dag, en unik dag. Den norske grunnlovsdagen feires ikke med storslagne militærparader og mimring over gammel, imperialistisk storhet. Vi feirer dagen med glade barn i alle fasonger og klesdrakter, som vifter med flagg, spiser pølser og is, og roper hurra for Norge.
Vi har mye å være stolte av i Norge. Noe av det jeg er mest stolt av er de frihetene vi ofte tar for gitt, men som mange andre steder i verden dessverre bare er en fjern drøm. Vår Grunnlov av 17. mai 1814 bygger på frihetsidealene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon. Den var en av datidens mest liberale grunnlover, og er i dag, snart 200 år etter, den nest eldste grunnloven som fremdeles er i bruk. Den eldste er den amerikanske.
Grunnloven av 1814 markerer bruddet med enevoldstiden og starten på en moderne rettsstat og individuelle rettigheter som skulle beskytte enkeltmennesket mot overgrep fra flertallet. Men Grunnloven hadde også sine store mangler. De to siste leddene i Grunnlovens opprinnelige paragraf 2, lød: "Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget".
17. mai-feiringens store far, Henrik Wergeland, gjorde denne uretten til sin kampsak. Hans kamp mot Jødeparagrafen var en kamp for mangfold og toleranse. I 1851, seks år etter sin død, fikk han endelig gjennomslag. Det skulle gå ytterligere 105 år før jesuitter fikk komme til Norge.
Norge i 2008 er, heldigvis, et mangfoldig samfunn. Et fargerikt samfunn. Og i stor grad et tolerant samfunn. Når vi feirer 17. mai 2008 er det disse verdiene som bør stå i sentrum. I forlengelsen av den ånd som Grunnloven ble unnfanget av, bør Grunnlovsdagen 2008 være en feiring av demokrati og menneskerettigheter.
Grunnlovens paragraf 100 slår fast ett av de aller viktigste prinsippene som vårt samfunn er bygget på: ytringsfriheten. Ingen - og i alle fall ikke 17. mai.-komitéen - kan forby utenlandske flagg i hovedstadens barnetog. Men det er signalene som komitéen har sendt ut som gjør at vi står her i dag. Og det føles unektelig ganske spesielt å være vitne til at en komité som har ansvar for gjennomføringen av hovedstadens markering av Grunnlovsdagen, utviser et så lemfeldig forhold til den kanskje aller viktigste paragrafen som er nedfelt i Grunnloven.
Grunnlovsdagen, av alle dager, er den dagen da ytringsfriheten bør rage høyest. Det burde være en selvfølge at folk får flagge med hvilket som helst flagg de ønsker å markere dagen med. Og alle andre steder i landet er det nettopp det: en selvfølge. I Bergen, i Trondheim og andre steder skjønner man ikke den debatten som foregår i Oslo.
Hvorfor er det bare 17. mai-komitéen i Oslo - av alle steder, Norges mest internasjonale by - som har så tungt for det?
Hvorfor er det bare i Oslo at 17. mai-komitéen utviser en slik historieløs forakt mot frihetsidealene som Grunnloven bygger på?
Jeg blir skremt av 17. mai-komitéens holdninger. Og jeg blir også skremt når jeg leser meningsmålinger som viser at 2/3 vil ha flaggmonopol i barnetoget. Står det virkelig så dårlig til med historiekunnskapen i dette landet?
17. mai er Grunnlovens dag og frihetens dag. Den kan ikke feires med tvang.
Henrik Wergeland ville vært den første til å omfavne det mangfoldet som Norge er blitt anno 2008. Han ville vært den første til å holde et vietnamesisk eller pakistansk flagg i den ene hånda, side om side med et norsk flagg i den andre.
Jeg ønsker alle velkommen i 17. mai-toget for å feire Norge og Grunnloven, med hvilket flagg de vil og med hvilke symboler de vil. Det finnes nemlig ingen bedre måte å vise respekt for Grunnlovsdagen enn nettopp å flagge sin identitet og gå stolt i 17. mai-toget som den man er.
Hurra for Norge. Og hurra for friheten!"
Det var ikke så mange som kom, og det ble også gjort til et poeng av de tilstedeværende medier. Det er nesten ingen som vil gå med utenlandske flagg i 17. mai-toget. Greit nok, men for min egen del, er det fullstendig irrelevant. Så lenge det finnes én person som ønsker å holde et annet flagg enn det norske (eller samiske, eller FN-flagget) i hånden i barnetoget på 17. mai, skal jeg forsvare vedkommendes rett til å gjøre det.
Når Oslos 17. mai-komité tar til orde for at utenlandske flagg ikke er velkommen som en del av 17. mai-toget i hovedstaden, er det nødvendig at noen tar bladet fra munnen og forsvarer Grunnlovens verdier. Her er appellen jeg holdt i anledning demonstrasjonen:
"17. mai er en flott dag, en unik dag. Den norske grunnlovsdagen feires ikke med storslagne militærparader og mimring over gammel, imperialistisk storhet. Vi feirer dagen med glade barn i alle fasonger og klesdrakter, som vifter med flagg, spiser pølser og is, og roper hurra for Norge.
Vi har mye å være stolte av i Norge. Noe av det jeg er mest stolt av er de frihetene vi ofte tar for gitt, men som mange andre steder i verden dessverre bare er en fjern drøm. Vår Grunnlov av 17. mai 1814 bygger på frihetsidealene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon. Den var en av datidens mest liberale grunnlover, og er i dag, snart 200 år etter, den nest eldste grunnloven som fremdeles er i bruk. Den eldste er den amerikanske.
Grunnloven av 1814 markerer bruddet med enevoldstiden og starten på en moderne rettsstat og individuelle rettigheter som skulle beskytte enkeltmennesket mot overgrep fra flertallet. Men Grunnloven hadde også sine store mangler. De to siste leddene i Grunnlovens opprinnelige paragraf 2, lød: "Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget".
17. mai-feiringens store far, Henrik Wergeland, gjorde denne uretten til sin kampsak. Hans kamp mot Jødeparagrafen var en kamp for mangfold og toleranse. I 1851, seks år etter sin død, fikk han endelig gjennomslag. Det skulle gå ytterligere 105 år før jesuitter fikk komme til Norge.
Norge i 2008 er, heldigvis, et mangfoldig samfunn. Et fargerikt samfunn. Og i stor grad et tolerant samfunn. Når vi feirer 17. mai 2008 er det disse verdiene som bør stå i sentrum. I forlengelsen av den ånd som Grunnloven ble unnfanget av, bør Grunnlovsdagen 2008 være en feiring av demokrati og menneskerettigheter.
Grunnlovens paragraf 100 slår fast ett av de aller viktigste prinsippene som vårt samfunn er bygget på: ytringsfriheten. Ingen - og i alle fall ikke 17. mai.-komitéen - kan forby utenlandske flagg i hovedstadens barnetog. Men det er signalene som komitéen har sendt ut som gjør at vi står her i dag. Og det føles unektelig ganske spesielt å være vitne til at en komité som har ansvar for gjennomføringen av hovedstadens markering av Grunnlovsdagen, utviser et så lemfeldig forhold til den kanskje aller viktigste paragrafen som er nedfelt i Grunnloven.
Grunnlovsdagen, av alle dager, er den dagen da ytringsfriheten bør rage høyest. Det burde være en selvfølge at folk får flagge med hvilket som helst flagg de ønsker å markere dagen med. Og alle andre steder i landet er det nettopp det: en selvfølge. I Bergen, i Trondheim og andre steder skjønner man ikke den debatten som foregår i Oslo.
Hvorfor er det bare 17. mai-komitéen i Oslo - av alle steder, Norges mest internasjonale by - som har så tungt for det?
Hvorfor er det bare i Oslo at 17. mai-komitéen utviser en slik historieløs forakt mot frihetsidealene som Grunnloven bygger på?
Jeg blir skremt av 17. mai-komitéens holdninger. Og jeg blir også skremt når jeg leser meningsmålinger som viser at 2/3 vil ha flaggmonopol i barnetoget. Står det virkelig så dårlig til med historiekunnskapen i dette landet?
17. mai er Grunnlovens dag og frihetens dag. Den kan ikke feires med tvang.
Henrik Wergeland ville vært den første til å omfavne det mangfoldet som Norge er blitt anno 2008. Han ville vært den første til å holde et vietnamesisk eller pakistansk flagg i den ene hånda, side om side med et norsk flagg i den andre.
Jeg ønsker alle velkommen i 17. mai-toget for å feire Norge og Grunnloven, med hvilket flagg de vil og med hvilke symboler de vil. Det finnes nemlig ingen bedre måte å vise respekt for Grunnlovsdagen enn nettopp å flagge sin identitet og gå stolt i 17. mai-toget som den man er.
Hurra for Norge. Og hurra for friheten!"
Viktor Viktorsen
25.apr.2008 kl.04:54
Konrad
25.apr.2008 kl.15:09
Espen og Taina
05.mai.2008 kl.21:58