Følelsesladd avslutning på 65-milsmarsjen

Asylmarsjen nådde sin endestasjon foran Stortinget på lørdag i strålende solskinn. Det ble en følelsesladd avslutning på en marsj som har vart i én måned, og tatt afghanerne over fjell og daler. På veien har afghanerne vært vitne til et folk som har åpnet hjertene sine på en måte som de ikke trodd var mulig etter den behandlingen de har fått hos norske offisielle myndigheter.

Asylmarsjen2Jeg fulgte afghanerne på den siste etappen fra Furuset kirke til Stortinget, og fikk se mennesker som stoppet langs veien for å klappe, folk som vinket fra bilene sine, og til og med noen som stoppet bilen midt i veien for å hoppe ut og klappe mens asylmarsjen gikk forbi. Ett sted på veien hadde noen engasjerte mennesker satt opp et pitstop der de delte ut vann og frukt til svette marsjdeltagere som slet seg fram i oppunder 30 graders varme.

Etter hvert som marsjen skred frem mot Middelalderparken, sluttet fler og fler seg til. Det var tydelig at afghanernes sak engajserer bred i befolkningen, og selv en rullestolbruker fulgte med i marsjen bortover Oslos gater. I Middelalderparken ble vi hilst av biskop Ole Christian Kvarme, som i likhet med alle andre biskoper i de bispedømmene marsjen har vært innom, ga helhjertet støtte til afghanerne. Statssekretær i arbeids-og inkluderingsdepartementet (sic) Libe Rieber-Mohn uttalte senere at Kvarme ikke har kompetanse til å uttale seg om saken. Som om det kreves en eller annen form for kompetanse for å vise medmenneskelighet.

I Middelalderparken dukket også politiet opp. Men det var heldigvis ikke for å følge opp Høyres oppfordring om å stoppe marsjen og benytte anledningen til å arrestere de afghanerne som oppholder seg illegalt i Norge. I stedetAsylmarsjen3 viste politiet seg fra sin beste side, og eskorterte asylmarsjen gjennom sentrumsgatene til Jakobs kirke. Der møtte vi en irakisk kurder som sultestreiker fordi han ikke vil sendes tilbake til Irak. Det var nok et sterkt møte på en dag med veldig mange sterke inntrykk. Fra Jakobs kirke gikk vi videre til Oslo Domkirke, der det ble lagt ned blomster på plassen hvor afghanerne sultestreiket for nøyaktig ett år siden.


Den siste biten opp Karl Johan og inn mot Stortinget var den reneste parademarsj. På inngangen til Eidsvolls plass ble vi møtt med applaus, smil, blomster, og thumbs-up. Afghanerne hadde klart det. De hadde gått fra Trondheim til Oslo. Og de hadde nådd ut til folkets hjerter, både dem de møtte på veien og dem som bare har fulgt marsjen i mediene.

- Dette er vårt hjem nå, sa afghanernes talsmann Zahir Athari, og pekte på en presenningduk og et improvisert gulv på gresset foran Løvebakken. - I landet vi flyktet fra var vi redde om natta for at noen skulle komme og legge oss i lenker. I Norge lever vi med den samme frykten, for at politiet skal komme, sette på oss håndjern og kaste oss ut. Vi er lei av å leve i skjul, av å leve under jorda. Vi ønsker bare å få lov til å være en del av samfunnet, sa en meget følelsesladd Athari. Asylmarsjen5Så kunngjorde han at afghanerne blir foran Stortinget enten til de får opphold eller til de blir kastet ut av landet. Det er bære eller briste.


Ingen stortingspolitikere hadde tatt seg bryet med å møte opp for å støtte afghanerne på denne historiske begivenheten. Aldri før har mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge, åpent demonstrert foran Stortinget. Men de står ikke alene. Bak seg har de en samlet norsk Kirke og utallige frivillige organisasjoner og enkeltmennesker som engasjerer seg for deres sak og for en human flyktningpolitikk. Fra politisk hold har de solid støtte fra partiet Rødt, fra Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Unge Venstre, samt fra store deler av SV og Venstre. Et opprop blant folkevalgte i Oslo og Oslos bydeler har så langt samlet 44 underskrifter, og det er ventet at flere vil undertegne i dagene som kommer.

SVs nestleder Audun Lysbakken og Venstres Terje Bjøro var blant dem som holdt appeller til folkemengden på Eidsvolls plass lørdag kveld. Sistnevnte gjorde det klart at Venstre i sitt prinsipprogram har slått fast at vi skal hjelpe alle mennesker i nød, og ble spontant avbrutt av applaus.
Asylmarsjen4De neste dagene vil det være arrangementer foran Stortinget fra kl. 17.00 og utover, med musikk og andre kulturelle innslag. Alle oppfordres herved til å møte opp, om så for bare en liten stund, for å vise solidaritet med afghanerne og for å sende et klart signal til Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen om at vi ikke aksepterer at Norge sender flyktninger tilbake til krigen.

Jeg kommer til å være der hver dag, og jeg håper å se mange andre der. For når alt kommer til alt, så handler det egentlig om noe så enkelt som verdighet. La oss vise Bjarne Håkon Hanssen at vi ikke vil sitte stille og se på at han lar det gå prestisje i menneskeskjebner.

Én kommentar

Antisosialist

17.06.2007 kl.20:18

Det du i praksis tar til orde for er åpne grenser og fri innvandring. Ville sikkert blitt et pokker så bra samfunn det du.

Kirken mister iallefall meg som medlem nå, ikke fanken om jeg fortsatt vil være medlem i en organisasjon som på en ekstrem måte ønsker å rasere Norges og dets velferdssamfunn som vi kjenner det

Skriv en ny kommentar

hits