Boye Bjerkholts blogg

Det har den siste tiden blitt mye oppmerksomhet mot at Kulturpuben i Lillestrøm ikke får ha mer enn seks utekonserter i året. Det betyr i så fall at de ukentlige fredagskonsertene, med mer, blir en saga blott i 2012. Men de som frykter et slikt utfall skal puste rolig ut.

Selvsagt skal det være liv i Lillestrøm. Selvsagt skal Kulturpuben få fortsette sitt virke. Selvsagt skal det være uteblues på fredager. Og når som helst ellers.

Jeg er blant dem som synes det er flott med liv i byen på kveldstid, og jeg vil heller ha flere utekonserter enn færre. Kulturpuben bidrar til å gjøre sommer-Lillestrøm til en ålreit by både for de som bor her og for de besøkende. At deres aktivitet skal begrenses til seks utendørs konserter i året er selvsagt helt meningsløst.

Men ingen skal være bekymret for at det blir slik. Det er et bredt politisk ønske om at det skal være liv i byen. Og det vil bli bekreftet i kommunestyret 29. februar.

Mens verdens øyne er rettet mot den republikanske nominasjonsprosessen i USA, der kandidatene utfordres i lokale debatter og lokale avstemninger på vei mot nominasjonsmøtet i august, setter norske fylkeslag fra alle partier i disse dager ned komitéer med et fåtall personer som skal jobbe internt og fremlegge sine innstillinger til høstens nominasjonsmøter.

Disse innstillingene blir sjeldent utfordret, og ofte er det en håndfull mennesker som bestemmer rekkefølgen på hver liste. Den folkelige påvirkningen på hvem som kommer inn på Stortinget fra de ulike partienes lister, er minimal. Innstillingene blir sjeldent utfordret, og derfor har selv ikke det jevne partimedlem mye han eller hun skulle ha sagt

Men dette er kanskje i ferd med å endre seg. Ved nominasjonen til forrige stortingsvalg avholdt Aust-Agder Venstre en serie med åpne møter med kandidater til førsteplassen på lista før nominasjonskomitéen la frem sin innstilling. Oslo SV praktiserte direkte medlemsdemokrati ved å gi alle betalende medlemmer stemmerett på nominasjonsmøtet, mens Oslo Høyre hadde hele partiet med på høring i en rådgivende prøvenominasjon blant alle medlemmer per post og internett.

I den pågående lederstriden i SV har vi også sett et forbilledlig eksempel på hvordan en lederkamp kan gjennomføres, med lokale valgmøter rundt om i det ganske land før Heikki Holmås omsider kastet inn håndklet. Det var en prosess som kunne minne mye om nettopp amerikanske nominasjonsprosesser.

- Lær av USA, sa Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn tidligere i år etter det første primærvalget i den republikanske nominasjonskampen. Han pekte blant annet på at i USA blir velgerne kjent med kandidatene og alle i partiet kan være med å bestemme hvem som skal være deres kandidat.

I helgen vedtok Troms SV at alle medlemmene skal få være med å stemme på hvem som skal stå på stortingsvalglista til høsten. Det er ingen tvil om at SV er det partiet som har kommet lengst i å åpne partiprosessene, men flere andre følger tett etter.

Unge Høyre oppfordrer Høyres fylkeslag til å gjøre som SV, og i Venstre er det flere fylkeslag som vurderer varianter av det samme. På Akershus Venstres årsmøte ble et forslag om en serie med åpne debattmøter etterfulgt av en rådgivende prøvenominasjon oversendt til styret for vurdering.

I det ellers åpne norske demokratiet, fremstår partienes nominasjonsprosesser fortsatt som lukkede. Den bevegelsen som er i ferd med å skje i retning av mer åpenhet også i de prosessene som foregår før velgerne sier sin endelige dom på valgdagen, er udelt positiv og vil kunne bidra til å vitalisere og demokratisere den interne kampen i hver parti, ikke minst kampen om "de sikre plassene" på listene til de større partiene i de store fylkeslagene. Det vil være sunt for det norske demokratiet. Og det vil endelig gi reelt innhold til ordene "mer åpenhet, mer demokrati".

LO-forbundet Handel og Kontor er igjen på krigsstien i kampen mot søndagsåpne butikker. Ifølge Vårt Land er det nå 324 matbutikker som holder søndagsåpent landet rundt. Felles for dem er at de er små og trange for å tilfredsstille lovens begrensninger på antall kvadratmeter.

- Det er ingen som bryr seg om de tusenvis av menneskene som er ansatt i bransjen og som på denne måten pålegges å jobbe på søndager, sier kommunikasjonssjef i Handel og Kontor, Ove Magnus Halkjær.

Det er en drøy påstand. Men er det virkelig så ille å jobbe søndager en gang i blant, som en ekstravakt med ekstra godt betalt eller som en del av en turnus? Eller er det verre å jobbe i butikk enn å jobbe på et sykehjem, eller som konduktør, eller som servitør, eller som maskinist, eller som vekter, eller ombord på en fiskeskøyte, i et fjøs, i skranken på en kino, på et hotell, bak et kamera, i et radiostudio, i en blomsterhandel, på en brannstasjon, eller bak disken på 7-eleven? Det er lenge siden det bare var presten som jobbet på søndager. Landet må også fungere den siste dagen i uka.

Handel og Kontor har alltid kjempet mot utvidelse av åpningstidene. På 80-tallet måtte butikkene stenge kl. fem på hverdager. Da var lørdag den store handledagen, for det var sjelden man hadde tid til å gjøre innkjøp på hverdagene. Mye har heldigvis forandret seg siden den gang, samfunnet har blitt mer fleksibelt, og folk stiller større krav til tilgjengelighet.

Gode kjøpmenn vet at det er penger å hente på å holde åpent slik at folk kan handle når de vil. Heldigvis finnes det nå flere alternativer enn å kjøpe egg og melk til dobbelt pris på en bensinstasjon. Men på tross av flere runder med liberalisering, står kravet om at vareutvalget må skvises inn på maksimalt 100 kvadratmeter ved lag. Nå finnes det 324 Brustad-buer landet rundt, og hver søndag trekker folk inn pusten for å klare å passere andre kunder i de trange gangene mellom varehyllene. Folk har etter hvert blitt vant til at det er sånn det er, men jeg tror verken de ansatte eller kundene ville hatt noe vondt av en lovendring som gjorde at det ble mer plass til å bevege seg i butikken.

Ikke alle har etterlevd lovverket til punkt og prikke. I Lillestrøm holder butikken Keiser åpent på søndager i lokaler som etter lovens bokstav er for store. Foreløpig har det gått bra, så en får håpe at ingen ser sitt snitt til å anmelde saken etter at innehaveren sto frem i Romerikes Blad som en Brustadbu-lovbryter.

Også Handel og Kontor vedgår at loven ikke er uproblematisk.

- Sånn loven er i dag fungerer den rett og slett ikke. Det er en utdatert lov som er tilpasset datidens forhold. I dag ser vi at en god del forretninger tar seg til rette, sier Halkjær.

Også Rema 1000 vil helst ha handlefrie søndager. Det er forståelig. Folk spiser ikke noe mer eller mindre av at butikkene er åpne på søndager. Men så lenge det er tillatt å ha åpent, vil den som ikke har åpent tape omsetning. Om alle må stenge samtidig, slik at åpningstidene blir kortere, vil den totale omsetningen spre seg over færre timer, og fortjenesten per time blir større. Dermed har Handel og Kontor og dagligvarekjedene en felles interesse i å lovbegrense åpningstidene. De som taper er forbrukerne.

Jeg skal være enig med Handel og Kontor i at dagens lovverk er utdatert. Men et mer tidsriktig lovverk er ikke et lovverk som innskrenker åpningstidene på nytt. Et tidsriktig lovverk er et lovverk som fjerner de siste åpningstidsbegrensningene.

La butikkene få ha åpent når de vil. De som vil ha stengt, kan holde dørene lukket, mens de som ønsker å holde åpent kan få lov til det. Så vil til syvende og sist folket - forbrukerne - avgjøre hvor lenge det er lønnsomt å holde butikken åpen.

To ganger på rad er Lillestrøm kåret til Norges beste sykkelby. Det er et resultat av en målrettet innsats for å legge forholdene godt til rette for syklistene. Men fortsatt er det mye som kan gjøres bedre. Venstre har store ambisjoner på vegne av syklistene i hele Skedsmo!

Flere sykkelfelt, sykkelveier, sykkelparkeringsplasser, oppmerkede turløyper og sykkelkart er bare noe av det som har blitt gjort for å gjøre det mer attraktivt å sette seg på sykkelen  i Skedsmo. Resultatet er at folk i Skedsmo sykler som aldri før, og de gjør det både sommer som vinter. Det er bra, og det trenger vi mer av! Derfor vil Venstre jobbe for å bygge enda flere sykkelfelt og sykkelveier, for det er fortsatt mange strekninger som gjenstår. Vi skal sikre at syklistene blir tatt hensyn til i all planlegging av fremtidige vei-og trafikkløsninger. Og vi vil jobbe for å tilrettelegge enda bedre for sykkel i trafikken når det gjelder skilting, lyssignaler og veioppmerking. De første sykkelboksene er nå på plass i Lillestrøm, men flere høytrafikkerte kryss må få egne sykkelbokser.

Å satse på sykkel er bra for lokalmiljøet, bra for folkehelsen og bra for byutviklingen. Venstres mål er at det skal være raskt, trygt og hyggelig å bruke sykkel som transportmiddel i hele Skedsmo.

Elevene på Strømmen trenger ny skole, og idretten trenger mer plass til innendørs trening. Venstre sier ja takk til begge deler, og vil bygge både ny skole og ny idrettshall på Bråtejordet.

Sagdalen skole er forlengst full, og skolekretsgrensene har blitt flyttet i flere omganger og det har blitt satt opp paviljonger. Venstres løsning er å utvide skolen ved å la Sagdalen ta over lokalene til Stalsberg ungdomskole. Da blir Sagdalen igjen stor nok til å ta imot alle elevene som bor på Strømmen.

For å kunne gjøre dette, trenger vi en ny ungdomskole. Den vil Venstre bygge så fort som mulig på Bråtejordet. Da kan vi samtidig sikre nye hallflater til idretten hvis vi har to tanker i hodet på en gang. I stedet for en tradisjonell gymsal, kan vi bygge en fullverdig flerbrukshall i tilknytning til den nye skolen. Da kan skolen bruke hallen på dagtid, og idrettslag kan bruke den ettermiddag og kveld. Det vil selvsagt koste mer enn en tradisjonell gymsal, men man får mye mer igjen for pengene enn om man skulle bygd begge deler separat med noen års mellomrom.

Derfor sier Venstre ja takk til begge deler. Vi vil ha både skole og hall på Strømmen i løpet av neste kommunestyreperiode.

Venstre ønsker et variert tilbud innen eldreomsorgen, der vi legger til rette for at folk skal få bo i eget hjem så lenge de ønsker og har mulighet til det, samtidig som det skal være sykehjemsplass til alle som trenger det. Og mellom de to stadiene, trengs det flere trinn som gjør at overgangen blir gradvis og tilpasset det faktiske pleiebehovet som den enkelte har.

Et viktig tiltak er å etablere bofellesskap for seniorer med boliger som er livssyklustilpasset. Slik kan eldre bo lenger i eget hjem, med naboer som er i samme livsfase.

På Skedsmokorset, hvor det nå skal etableres nye omsorgsboliger, skal det også bygges private tilrettelagte boliger for eldre i nær tilknytning til det kommunale tilbudet. Det gir økt fleksibilitet for den enkelte, som kan få en mer gradvis overgang til et mer pleieintensivt tilbud. Dette ønsker vi å få til flere steder i kommunen.

For Venstre handler dette om å skape en større helhet i det totale tilbudet til eldre, fra de første behovene for hjemmehjelp melder seg til behovet for sykehjemsplass slår inn. Alle i Skedsmo skal få den hjelpen man trenger, og det er viktig at man har trygghet for at det er slik. Men det er ingen grunn til ikke å legge til rette for at de som ønsker å bo i egen bolig, kan fortsette å gjøre det så lenge som mulig.

Visste du at for hver reise som gjøres med tog fra Lillestrøm stasjon til Oslo S i stedet for med bil, spares miljøet for i snitt 6,4 kg CO2? I løpet av et arbeidsår med togpendling i stedet for bilpendling, blir miljøgevinsten på hele 3 tonn CO2!

Det skal være attraktivt å reise miljøvennlig. Venstre vil styrke kollektivtilbudet og gjøre det til det naturlige transportalternativet både lokalt og inn mot Oslo.

Venstre vil jobbe for:

1. Flere togavganger fra Lillestrøm stasjon

2. Ringbuss som skal gå fra Lillestrøm til Kjeller, Skjetten, Strømmen og tilbake til Lillestrøm

3. Flere bussavganger mellom Skedsmokorset og Lillestrøm over Kirkeveien på kveldstid og i helgene

4. Bane til Ahus og videre til Blystadlia og Lillestrøm

5. Bysykkelordning i Skedsmo med god dekning og som er kompatibel med bysykkelordningen i Oslo

6. Billigere studentkort og fortsatt lav pris på ungdomskort

7. Utvidet nattbusstilbud og fjerning av nattakst

8. Flere innfartsparkeringsplasser ved kollektivknutepunkter

9. Oppgradering av Kongsvingerbanen for å sikre hyppigere avganger og kortere reisetid

10. Oppgradering av jernbanen i Oslo-området slik at reisetiden fra Oslo til Skien, Halden og Lillehammer reduseres til 80 minutter

Det er få investeringer som gir så mye igjen for hver krone som når pengene går til å generere og støtte opp om frivillig innsats. For Venstre er det viktig å sikre at frivillige lag, foreninger og ideelle organisasjoner har et økonomisk fundament som gjør dem i stand til å drive sine aktiviteter på en god måte til glede for befolkningen i Skedsmo kommune.

Den uvurderlige innsatsen som legges ned av alle ildsjelene som engasjerer seg i frivillig arbeid, i Frivillighetssentralen, i Home-Start, i andre ideelle organisasjoner, i musikkorps, idrettsklubber og lignende, er med på å gjøre Skedsmo til et varmere, rikere og bedre samfunn. Investeringer i frivillig arbeid bidrar til samhold og inkludering, og til bedre fysisk og sosial helse. Og det forebygger tiltaksløshet, ensomhet, depresjon og andre helseproblemer.

Derfor har det vært, og vil det fortsatt være, viktig for Venstre å sikre gode offentlige vilkår for det frivillige foreningslivet. Selv om hovedinnsatsen er frivillig arbeid, trengs det ofte lokaler, utstyr, materialer, mat osv. Dessuten er det også viktig at det er et godt samarbeid mellom kommunen og det offentlige hjelpeappararatet på den ene siden, og det supplementet som det frivillige arbeidet er på den andre siden. Det er når disse spiller på lag at vi får de beste resultatene, kanskje særlig innenfor den type frivillig arbeid som retter seg mot å gi en ekstra hånd i hverdagen til folk som trenger det.

Jeg mener at den innsatsen som legges ned i regi av frivillige i Skedsmo er helt avgjørende for livskvaliteten og livsgleden til mange av innbyggerne i vårt samfunn. For Venstre vil det være viktig å sikre at dette får fortsette og at det legges til rette for enda mer frivillighet i fremtiden.

Psykiske problemer er mer utbredt enn vi kanskje tror. Omtrent halvparten av Norges befolkning vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å ha psykiske vansker i større eller mindre grad. Det store flertallet blir heldigvis friske igjen. Men alle mennesker vil på en eller annen måte oppleve å bli berørt av psykiske problemer, enten ved at de selv får psykiske vansker, eller ved at noen i familien eller vennekretsen får problemer. Vi vil alle få oppleve selv, eller oppleve at noen vi er glad i, sliter med depresjon, uro, psykoser eller andre psykiske plager. Psykisk helse er derfor noe som faktisk angår alle sammen.

Ifølge Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse sliter mer enn 300.000 nordmenn med psykiske problemer. 13% av befolkningen har vært sykemeldt eller trygdet på grunn av psykiske problemer det siste året, og 15% sier at de har hatt vansker med å sove i løpet av de siste tre månedene. Omtrent like mange sier at de er lite tilfreds med livet. Psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefraværet i Norge, og koster samfunnet så mye som mellom 60-70 milliarder i tapt arbeidsfortjeneste og uføretrygd.

Arbeidsplassen er sannsynligvis den viktigste arenaen for å forebygge psykiske helseproblemer ? både fordi arbeid i seg selv kan virke forebyggende, gjennom å motvirke passivitet og bidra til økonomisk trygghet. Men arbeidsplassen er også en viktig arena for inkludering og fellesskap, for å skape mening i tilværelsen og bidra til opplevelsen av mestring.

Arbeidsplassen kan imidlertid også være en arena hvor psykiske plager oppstår eller forverres, om arbeidsmiljøet er dårlig eller om signaler om problemer ikke plukkes opp i tide. Både for den enkelte, for bedriften og for samfunnet i stort ligger nøkkelen til bedre psykisk helse og lavere sykefravær i et åpent og inkluderende arbeidsmiljø der folk trives og der folk blir sett og tatt vare på. Enkel tilrettelegging kan ofte være nok for å holde flere i arbeid. Ofte er det små, enkle tiltak som er avgjørende.

Bare det å bidra til større åpenhet og økt forståelse for psykisk helse på arbeidsplassen og i samfunnet generelt, er i seg selv en viktig faktor for å forebygge at psykiske problemer oppstår og at psykiske helseproblemer tas tak i på et tidlig stadium når de oppstår.

Fortsatt er det slik at psykiske plager for mange er tabubelagt, og det eksisterer mange fordommer rundt psykiske lidelser. Den viktigste hver enkelt av oss kan gjøre er å bygge ned disse tabuene og rive ned disse fordommene. Psykisk helse angår alle, og sammen kan vi bidra til at enkeltmennesker og samfunnet som helhet blir flinkere til å mestre psykiske vansker, både på arbeidsplassen og utenfor.

Alle mennesker har behov for trygghet. Samtidig anerkjenner Venstre at eldre mennesker har svært forskjellige interesser og behov. Trygghet og valgfrihet er derfor nøkkelordene for en verdig alderdom.

I følge befolkningsprognosene vil Skedsmo i 2020 ha mer enn 2000 innbyggere over 80 år. Det skyldes både at vi blir flere mennesker i Skedsmo, men også at folk blir eldre. Det er viktig at det kommunale tjenestetilbudet holder tritt.

Derfor haster det med å få bygget nye omsorgsboliger på Skedsmokorset og bygge ut flere institusjonsplasser ved Libos i Lillestrøm. Allerede i dag kjøper Skedsmo sykehjemsplasser utenfor kommunen, og det er en situasjon som vil vare helt frem til utvidelsen på Libos er ferdig.

For Venstre er det viktig at alle som trenger sykehjemsplass, skal få en sykehjemsplass innenfor kommunens grenser så lenge de ønsker det. Ikke minst er dette viktig med tanke på å sikre kort avstand mellom pasienten og de pårørende.

Et godt og variert tilbud innen eldreomsorgen tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Da trengs det flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen. Samtidig er det viktig at det tilrettelegges for at eldre som ønsker det og har muligheten til det, skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. Fleksibilitet og tilrettelegging må være stikkord for innholdet i tjenestene som den enkelte mottar fra det offentlige.

I Skedsmo skal alle ha trygghet for at de får den hjelpen de trenger. Men en verdig alderdom kan ikke utformes uten at den enkelte har stor innflytelse på tjenestene som det offentlige yter til dem som har lagt et langt yrkesliv bak seg.